Større kjøttmeiskull hang sammen med lettere unger gjennom 58 år

Større kull hos kjøttmeis hang gjennomgående sammen med lettere unger i en 58 år lang studie, mens sammenhengen mellom ungevekt og senere rekruttering varierte med bestemte miljøforhold og ikke fulgte én enkel gradient fra gunstige til krevende år. Studien ble publisert i Journal of Evolutionary Biology 19. februar 2026 og undersøkte om miljøforhold endrer avveininger i reproduksjonen hos en vill fuglebestand.
Foreldre har begrenset med tid og energi. Når de fostrer opp mange unger samtidig, må tilgjengelig mat og omsorg fordeles på flere. Det kan skape en avveining mellom antall og kvalitet: Et større kull kan inneholde flere unger, men hver unge kan vokse mindre. Økologer forventer at styrken i slike avveininger påvirkes av mat, vær og konkurranse, men lange dataserier fra ville dyr er fortsatt uvanlige.
Louis Bliard og kolleger analyserte hekkedata for kjøttmeis (Parus major) samlet inn i Wytham Woods i England fra 1961 til 2018. Det endelige datasettet omfattet 7 287 kull fra 5 032 hunner og til sammen 53 753 unger. Ungene ble telt og veid da de var 14 dager gamle. Forskerne registrerte også hvor mange unger fra hvert kull som senere ble funnet hekkende i studieområdet.
Analysen tok med fem sider ved miljøet: vårtemperatur, nedbør om våren, tettheten av hekkende kjøttmeis, den årlige mengden bøkenøtter og hvor godt hekkingen traff sesongtoppen av målerlarver. Slike forhold kan påvirke både hvor mye mat som finnes, og hvor hard konkurransen om ressursene er.
Større kull hang gjennomgående sammen med lettere unger
På tvers av denne variasjonen hang større kull sammen med lavere gjennomsnittsvekt hos ungene. Den negative sammenhengen ble bare litt svakere under gunstige forhold, og de beregnede miljøeffektene var som regel små eller usikre. Verken varme, nedbør, lavere bestandstetthet eller en bedre matsesong fjernet dermed grunnmønsteret: Flere unger i kullet var forbundet med lettere unger.

Rekrutteringsfordelen hos tyngre unger avhang av hvilken miljøbelastning de møtte
Sammenhengen mellom ungevekt og senere rekruttering var langt mer miljøavhengig. Hunner som produserte tyngre unger hadde en tendens til å få høyere senere rekruttering ved høy bestandstetthet og i kjøligere eller tørrere vårsesonger. Ved lavere tetthet og i varmere eller våtere vårsesonger ble korrelasjonen liten og kunne ikke skilles tydelig fra null.
Mengden bøkenøtter fulgte ikke dette enkle mønsteret fra gunstige til krevende forhold. Forskerne hadde ventet at fordelen ved høy ungevekt skulle bli sterkere når det var lite bøkenøtter, men i stedet kunne sammenhengen mellom ungevekt og rekruttering ikke skilles fra null i år med lav bøkenøttmengde. Studien viser dermed tydelig miljøavhengighet, men ikke én generell regel om at tyngre unger alltid får størst fordel når forholdene er hardere.

Kullstørrelsen i seg selv forutsa ikke tydelig senere rekruttering
Forskerne fant ingen tydelig generell sammenheng mellom kullstørrelsen og hvor mange av ungene som senere ble rekruttert. Beregningene lå nær null og var beheftet med betydelig usikkerhet. Rekruttering betyr dessuten at fuglen ble gjenfunnet som hekkefugl i det lokale studieområdet. Unger som overlevde, men slo seg ned andre steder, ville derfor ikke bli registrert som rekrutter.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



