Hopp til innhold

Større kjøttmeiskull hang sammen med lettere unger gjennom 58 år

Adult Great Tit feeding a fledgling on a branch in Scotland
Forskning · Reproduksjon & utvikling

Større kull hos kjøttmeis hang gjennomgående sammen med lettere unger i en 58 år lang studie, mens sammenhengen mellom ungevekt og senere rekruttering varierte med bestemte miljøforhold og ikke fulgte én enkel gradient fra gunstige til krevende år. Studien ble publisert i Journal of Evolutionary Biology 19. februar 2026 og undersøkte om miljøforhold endrer avveininger i reproduksjonen hos en vill fuglebestand.

Foreldre har begrenset med tid og energi. Når de fostrer opp mange unger samtidig, må tilgjengelig mat og omsorg fordeles på flere. Det kan skape en avveining mellom antall og kvalitet: Et større kull kan inneholde flere unger, men hver unge kan vokse mindre. Økologer forventer at styrken i slike avveininger påvirkes av mat, vær og konkurranse, men lange dataserier fra ville dyr er fortsatt uvanlige.

Louis Bliard og kolleger analyserte hekkedata for kjøttmeis (Parus major) samlet inn i Wytham Woods i England fra 1961 til 2018. Det endelige datasettet omfattet 7 287 kull fra 5 032 hunner og til sammen 53 753 unger. Ungene ble telt og veid da de var 14 dager gamle. Forskerne registrerte også hvor mange unger fra hvert kull som senere ble funnet hekkende i studieområdet.

Analysen tok med fem sider ved miljøet: vårtemperatur, nedbør om våren, tettheten av hekkende kjøttmeis, den årlige mengden bøkenøtter og hvor godt hekkingen traff sesongtoppen av målerlarver. Slike forhold kan påvirke både hvor mye mat som finnes, og hvor hard konkurransen om ressursene er.

Større kull hang gjennomgående sammen med lettere unger

På tvers av denne variasjonen hang større kull sammen med lavere gjennomsnittsvekt hos ungene. Den negative sammenhengen ble bare litt svakere under gunstige forhold, og de beregnede miljøeffektene var som regel små eller usikre. Verken varme, nedbør, lavere bestandstetthet eller en bedre matsesong fjernet dermed grunnmønsteret: Flere unger i kullet var forbundet med lettere unger.

Beregnede korrelasjoner mellom ungevekt og kullstørrelse hos kjøttmeis under ulike miljøforhold
Den negative korrelasjonen mellom kullstørrelse og ungevekt besto på tvers av bestandstetthet, temperatur, nedbør og mengden bøkenøtter. Figur 1 fra Bliard mfl. (2026), Journal of Evolutionary Biology, CC BY 4.0.

Rekrutteringsfordelen hos tyngre unger avhang av hvilken miljøbelastning de møtte

Sammenhengen mellom ungevekt og senere rekruttering var langt mer miljøavhengig. Hunner som produserte tyngre unger hadde en tendens til å få høyere senere rekruttering ved høy bestandstetthet og i kjøligere eller tørrere vårsesonger. Ved lavere tetthet og i varmere eller våtere vårsesonger ble korrelasjonen liten og kunne ikke skilles tydelig fra null.

Mengden bøkenøtter fulgte ikke dette enkle mønsteret fra gunstige til krevende forhold. Forskerne hadde ventet at fordelen ved høy ungevekt skulle bli sterkere når det var lite bøkenøtter, men i stedet kunne sammenhengen mellom ungevekt og rekruttering ikke skilles fra null i år med lav bøkenøttmengde. Studien viser dermed tydelig miljøavhengighet, men ikke én generell regel om at tyngre unger alltid får størst fordel når forholdene er hardere.

Beregnede korrelasjoner mellom ungevekt og senere rekruttering hos kjøttmeis under ulike miljøforhold
Sammenhengen mellom ungevekt og senere rekruttering varierte med miljøforholdene og ble sterkere ved høy bestandstetthet og i kjøligere eller tørrere vårsesonger, men fulgte ikke samme mønster for mengden bøkenøtter. Figur 2 fra Bliard mfl. (2026), Journal of Evolutionary Biology, CC BY 4.0.

Kullstørrelsen i seg selv forutsa ikke tydelig senere rekruttering

Forskerne fant ingen tydelig generell sammenheng mellom kullstørrelsen og hvor mange av ungene som senere ble rekruttert. Beregningene lå nær null og var beheftet med betydelig usikkerhet. Rekruttering betyr dessuten at fuglen ble gjenfunnet som hekkefugl i det lokale studieområdet. Unger som overlevde, men slo seg ned andre steder, ville derfor ikke bli registrert som rekrutter.

Kilder og bildekreditering

  1. Bliard, L., Martin, J. S., Childs, D. Z., Cole, E. F., Sheldon, B. C., Paniw, M., & Ozgul, A. (2026). Ecological harshness has a weak influence on reproductive trade-offs in a great tit population. Journal of Evolutionary Biology, 39(5), 602–614. https://doi.org/10.1093/jeb/voag011Primary peer-reviewed open-access article published 19 February 2026 under CC BY 4.0. The analysis used 58 years of Wytham Woods data comprising 7,287 broods from 5,032 females and 53,753 offspring.

Bilde: Caroline Legg / Wikimedia Commons — voksen kjøttmeis (Parus major) som mater en nylig utflydd unge i Dumfries and Galloway i Skottland, fotografert 7. juni 2024. Representativt forelder–unge-bilde, ikke fugler fra Wytham Woods-studien. · CC BY 2.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.