Tynning svekket blåmeis- og kjøttmeisunger, mens hogstflater ga lavere rekruttering hos granmeis
Langtidsdata fra Nord-Finland viser at skogbruk hang sammen med ulike utslag i reproduksjonen hos blåmeis (Cyanistes caeruleus), kjøttmeis (Parus major) og granmeis (Poecile montanus). Studien, først publisert 24. februar 2026, kombinerte hekkedata fra Oulu-regionen med romlige data om tynning og flatehogst.
Forskerne analyserte flere deler av reproduksjonen, blant annet kullstørrelse, kroppsmasse og vingelengde hos reirunger, overlevelse fram til utflyging og om ungene senere vendte tilbake og etablerte seg som hekkefugler lokalt. Langtidsdataene dekket 1990–2020 for granmeis og 1998–2020 for kjøttmeis og blåmeis. Skogbruk hadde ingen signifikant effekt på kullstørrelsen, men flere senere deler av reproduksjonen hang sammen med skogbruksinngrep.
Tynning var negativt for blåmeis- og kjøttmeisunger
Større påvirkning fra tynning hang sammen med lavere overlevelse og svakere vekst hos reirunger av både blåmeis og kjøttmeis. Flatehogst hang også negativt sammen med veksten hos blåmeisunger. Forfatterne foreslår at mønstrene kan skyldes endret mattilgang fordi tynning fjerner løvtrær og undervegetasjon som huser bladspisende sommerfugllarver, en viktig matkilde for reirungene.
For blåmeis etter utflyging var bildet mer sammensatt. Lokal rekruttering var høyere der andelen hogstflater opptil ti år gamle økte rundt reiret, men lavere der nylig tynnet skog dekket en større andel av området.
Hogstflater ga kortsiktige fordeler, men lavere rekruttering hos granmeis
Granmeisunger hadde høyere overlevelse og vekst i forbindelse med enkelte nyere hogstflater. Forskerne foreslår at tidlige gjengroingsstadier etter hogst midlertidig kan øke mattilgangen for ungene.
Dette ga likevel ikke en positiv samlet effekt for arten. En større andel flatehogd skog innenfor 500 meter fra reiret hang sammen med lavere sannsynlighet for at flygedyktige granmeisunger senere ble rekruttert til den lokale hekkebestanden. Forfatterne peker på at skogbruk også reduserer gamle og døende trær som er viktige som reirplasser, og endrer vinterhabitatet til denne sterkt tilbakegående boreale arten.
De tre nært beslektede artene reagerte ikke likt på skogbruk, og selv innen én art var utslagene forskjellige for vekst, overlevelse og senere rekruttering. Forfatterne konkluderer med at enkelte kortsiktige fordeler etter hogst ikke er nok til å veie opp for det dokumenterte tapet av egnede hekke- og vinterområder for granmeis. De peker på lengre omløpstider, kontinuitetsskogbruk og blandingsskog som tiltak som kan øke mengden egnet habitat.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Sen vårfrost hang sammen med rundt 4 % mindre egg hos svarthvit fluesnapper
Etter at kraftig aprilfrost skadet nyutsprunget eikeløv ved Valsaín i sentrale Spania, la svarthvit fluesnapper rundt 4 %…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.