Villsvin brukte en bred, kantpreget habitatnisje i Tongboshan-reservatet

Villsvin (Sus scrofa) brukte en bred, kantpreget habitatnisje sammen med svartmuntjak (Muntiacus crinifrons) og dvergmuntjak (Muntiacus reevesi) i Tongboshan National Nature Reserve i Jiangxi i Kina. En treårig kamerafellestudie fant tydelige forskjeller i hvordan de tre klovdyrene var knyttet til vegetasjon, topografi, vann og menneskelig forstyrrelse.
Forskerne brukte kameraregistreringer fra 2021 til 2024 og beholdt 103 romlig uavhengige forekomstpunkter etter filtrering: 25 for svartmuntjak, 43 for dvergmuntjak og 35 for villsvin. Modellene sammenlignet deretter hvordan vegetasjon, topografi, tilgang til vann og menneskelig påvirkning hang sammen med forekomsten av hver art.
Villsvin var særlig knyttet til kanter og bambusrike habitater
Villsvin viste stor økologisk fleksibilitet og var særlig knyttet til skogkanter, bambusskog og overganger mellom bambus og barskog. Det beregnede egnede habitatet dekket omtrent 34 km², eller rundt 31 % av reservatet. Dvergmuntjak hadde det største beregnede egnede arealet med omtrent 45 km², mens svartmuntjak hadde det minste med rundt 18 km² og var sterkere knyttet til høyereliggende, tett og lite forstyrret skog.
Den sterkeste romlige nisjeoverlappen var mellom dvergmuntjak og villsvin. Svartmuntjak overlappet langt mindre med villsvin og delte bare rundt 13 km² beregnet egnet habitat. Forfatterne tolker forskjellene i habitatbredde og habitatpreferanser som støtte for at romlig nisjedifferensiering bidrar til at de tre klovdyrene kan leve side om side i det samme fjellreservatet.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



