Hopp til innhold

Villsvinaktiviteten var lavere i skogbestand som ble brent hvert tredje år i Alabama

Invasive feral hog standing in dense vegetation in the southeastern United States
Forskning · Økologi

En studie i William B. Bankhead National Forest i Alabama, USA fant at spor etter aktivitet hos villsvin (Sus scrofa) forekom langt oftere i ubrente skogbestand enn i bestand som ble forvaltet med kontrollert brenning hvert tredje år. Forskerne undersøkte habitatbruk i Black Warrior Wildlife Management Area og rundt Sipsey Wilderness, der villsvin er en fremmed, invasiv art.

Et transekt er en på forhånd bestemt linje eller rute som brukes til å undersøke et område systematisk, med observasjoner, spor eller prøvepunkter registrert langs den.

Fra 2014 til 2016 undersøkte forskerne 17 skogbestand – åtte på en treårig syklus med kontrollert brenning i hvileperioden og ni ubrente bestand. De gjennomførte 68 transektundersøkelser og registrerte blant annet roting, sølebad, stier, spor, gnissing på trær, merker etter støttenner og avføring som tegn på villsvinaktivitet og habitatbruk. Studien beregnet ikke bestandsstørrelse.

Villsvinaktiviteten var langt lavere i brente skogbestand

Spor etter villsvin ble registrert i 29 av 36 undersøkelser i ubrente bestand, mot 6 av 32 i brente bestand. Kontrollert brenning og avstanden til Sipsey Wilderness var de sterkeste variablene knyttet til om spor var til stede. Aktivitet ble oftest registrert i ubrente bestand nærmere villmarksområdet. Der villsvinspor forekom, var de mer tallrike i bestand med jevnere artssammensetning blant overstandstrærne, mer fint dødt trevirke og løvstrø og en høyere andel løvplanter i undervegetasjonen.

Forfatterne konkluderte med at villsvinaktiviteten var lavere i skogbestand som ble forvaltet med den treårige brannsyklusen, mens aktivitet og tilhørende skader var høyere i og nær Sipsey Wilderness. De brente og ubrente bestandene hadde imidlertid allerede habitatforskjeller før brenningene som inngikk i studieperioden, slik at forskerne ikke kunne skille rent mellom korttidseffekten av brannene i 2015–2016 og mer langsiktige forskjeller knyttet til det etablerte brannregimet. De peker på at kontrollert brenning kan redusere undervegetasjon som gir skjul for villsvin, men anbefaler videre studier for å skille mekanismene og sammenligne ulike brannintervaller.

Kilder og bildekreditering

  1. Knight, P. E., Czech, H. A., & Stone, W. E. (2026). Wild pig habitat use impacted by prescribed fire in the William B. Bankhead National Forest, USA. The Journal of Wildlife Management, 90(4), e70193. https://doi.org/10.1002/jwmg.70193Primary open-access research article first published 26 March 2026 under CC BY. Seventeen forest stands were surveyed from 2014–2016; wild-pig sign was detected in 29 of 36 surveys in unburned stands and 6 of 32 in stands managed on a three-year prescribed-burn cycle. Pig sign was used as an indicator of activity and habitat use; the study did not estimate population size.

Bilde: U.S. National Park Service — invasivt villsvin i Big Thicket National Preserve, Texas, fotografert 19. juni 2021; representativt bilde fra sørøstlige USA, ikke et dyr fra Alabama-studien. Kilde: Wikimedia Commons. · Public Domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.