Beskrivelse
Kaliforniasvartbak (Larus occidentalis) er en stor, hovedsakelig hvit måke med kraftig bygning, som er hjemmehørende langs vestkysten av Nord-Amerika (fra Baja California i Mexico til Canada). Den har et karakteristisk mørkegrått ryggparti og vingespisser markert med hvite flekker. Voksne individer har et gult nebb med en rød flekk på nedre halvdel, og deres ben er rosa. De er på størrelse med gråmåke (Larus argentatus) og når vanligvis lengder på rundt 55-68 cm og et vingespenn på 130-144 cm. Kaliforniasvartbak fremstår som en mindre svartbak (Larus marinus). Den kan skilles fra lignende geografisk tilknyttede måker, som dens nære slektning gråvingemåke (Larus glaucescens), på sin mye mørkere rygg. Disse to artene hybridiserer i den nordlige delen av kaliforniasvartbakkens utbredelsesområde. Begge disse artene er også større og kraftigere enn præriegråmåke (Larus californicus), som har grønnlig gule ben.
Habitat og nisje
Kaliforniasvartbaken finnes vanligvis langs kysten, i bukter, havner, strender og på kystnære øyer. De er opportunistiske i matveien, og livnærer seg på fisk, marine virvelløse dyr og åtsel. De søker gjerne etter mat på søppelfyllinger og er kjente for å stjele mat fra andre fugler. Deres fôringsstrategier kan variere; de slipper byttedyr med harde skall på steiner fra luften for å bryte dem åpne og følger ofte fiskebåter for å snappe opp forkastet bifangst. I urbane områder har de tilpasset seg godt til menneskelig tilstedeværelse og blir ofte sett i stort antall ved havner og strender.
Hekking
Hekkesesongen starter i april. Kaliforniasvartbaken danner monogame par og vender ofte tilbake til de samme hekkestedene hvert år. Reder bygges vanligvis på bakken eller klipper, ved bruk av gress, tang og fjær. Hunnene legger 2-3 egg, med en inkubasjonstid på omtrent en måned. Rugingen blir hovedsakelig utført av hunnen. Begge foreldrene er involvert i matingen og beskyttelsen av ungene. Ungene forlater redet etter rundt syv uker.
Status
Bestanden av kaliforniasvartbak er stabil eller økende, og arten anses ikke for å være utsatt for noen betydelige trusler. De er imidlertid sårbare for oljesøl og menneskelig forstyrrelse rundt hekkeområdene. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
