Beskrivelse
Snøhegre (Egretta thula) er en liten grasiøs hegre kjent for sin vakre hvite fjærdrakt, slanke sorte nebb, og lange sorte ben med karakteristiske gule føtter. Den er hjemmehørende i Amerika, med et utbredelsesområde som strekker seg fra USA gjennom Mellom- og Sør-Amerika. Voksne individer måler typisk rundt 56 til 66 cm i lengde, med et vingespenn på omtrent 100 cm. Den ligner veldig på silkehegren (Egretta garzetta), som finnes i Europa, Afrika, Asia, og Australia. Silkehegren er gjennomsnittlig litt større, men de viktigste forskjellene er det lyse gule hudpartiet ved basisen av det sorte nebbet hos snøhegren (dette er grønnaktig til grå hos silkehegren), og hodefjærene; da snøhegren har flere korte hodefjær, mens silkehegren har to lange.
Habitat og nisje
Snøhegre finnes ofte i våtmarksområder, inkludert myrer, sumper, kyst, og tidevannsflater. Arten har tilpasset seg godt til menneskeskapte landskap og blir ofte observert ved urbane vannkilder. Disse fuglene har et variert kosthold som hovedsakelig består av fisk, krepsdyr, insekter og små reptiler. Snøhegre er aktive matsøkere, og blir ofte sett løpende eller vassende med føttene i grunt vann for å jage frem bytte. De kan også bruke vingene til å skape skygge for å lokke til seg fisk.
Hekking
Hekkesesongen for snøhegre varierer geografisk, men forekommer vanligvis om våren og sommeren. De er koloniale hekkere, og deler ofte hekkeplasser med andre vadefugler. Reir blir bygget i trær eller busker nær vannkilder. Parringsritualer inkluderer omfattende fremvisninger, nebbløfting, og risting av fjær. Hunner legger 3 til 5 blekblågrønne egg, med en inkubasjonsperiode på omtrent 22 til 25 dager. Begge foreldrene deltar i ruging og mating av ungene. Ungene forlater redet omtrent 20 til 25 dager etter klekking.
Status
Snøhegre ble tungt jaktet for sine fjær på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, noe som førte til betydelige populasjonsnedganger. Bevaringsinnsats og juridisk beskyttelse har siden hjulpet antallet med å komme seg. Populasjonen øker nå, og arten er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
