Storspove

Storspove (Numenius arquata) finnes over hele Eurasia og langs kystene av Afrika, og er en av de største vadefuglene i sitt utbredelsesområde. Den måler mellom 50-60 cm i lengde, og har et vingespenn på opptil 100 cm. Storspoven er kjent for sitt lange, nedoverbøyde nebb, i tillegg til å ha en flekkete brun fjærdrakt som gir utmerket kamuflasje. Fjærdrakten varierer noe mellom individer, men alle storspover har et lignende mønster av brunt, grått og hvitt. Storspoven er kjent for sine utstrakte og melodiske rop, som ofte høres under flukt i hekketiden.

Storspove kan forveksles med den mindre småspoven (Numenius phaeopus). Storspovens nebb er lengre og jevnere buet og den mangler den tydelige og mørke kronestripen på hodet som småspoven har.

Storspover finnes i en rekke våtmarkshabitater, inkludert elvemunninger, mudderflater, saltmyrer og kystvåtmarker. De finnes også i innlandsområder, som oversvømte enger og gressmarker, spesielt under hekketiden. Kostholdet består hovedsakelig av virvelløse dyr som mark, bløtdyr og krepsdyr, som de henter ut fra mykt underlag ved hjelp av det lange, følsomme nebbet. De spiser også små fisk og insekter. Storspovens fôringsteknikk er karakteristisk, og innebærer å stikke nebbet dypt i mudder eller jord for å finne bytte.

Storspoven er en trekkfugl, der nordlige bestander legger ut på lange reiser til sine vinterområder. Fugler som hekker i Nord-Europa og Asia trekker til varmere regioner, inkludert kystene av Afrika, Sør-Europa og det sørlige Asia. Trekket skjer vanligvis fra sensommer til tidlig høst, og de vender tilbake til hekkeområdene om våren.

Hekkesesongen for storspove starter vanligvis i april og fortsetter gjennom juli. De hekker i åpne gressmarker eller lyngheier, ofte et stykke fra vann. Reiret er en enkel fordypning i bakken, foret med gress og blader. Hunnen legger et kull på 3-4 egg, som ruges av begge foreldrene i omtrent 27-29 dager. Ungene er prekosiale, noe som betyr at de er relativt godt utviklet og mobile kort tid etter klekking, men de forblir avhengige av foreldrene for beskyttelse og mat i flere uker. Ungene blir flygedyktige omtrent 5-6 uker etter klekking.

Storspove er globalt listet som nær truet av IUCN. Bestander har vært i tilbakegang på grunn av tap av habitat, særlig drenering av våtmarker, gjengroing av gressmarker og intensivering av jordbruk. Predasjon og menneskelige forstyrrelser utgjør også betydelige trusler mot hekkesuksessen. Bevaringsarbeid fokuserer på beskyttelse og forvaltning av viktige habitater for å sikre overlevelsen av denne ikoniske vadefuglen.

I Norge har storspoven opplevd en markant nedgang siden midten av 90-tallet, og antallet kan være redusert med så mye som 70 %. Den står overfor de samme truslene her som i resten av utbredelsesområdet. Arten er kategorisert som sterkt truet på den norske rødlisten for arter.