Hopp til innhold

Nesten halvparten av 30 reir av ullhalsstork i sentrale Kerala lå på master

Asian woolly-necked stork flying with raised wings against a clear sky
Forskning · Økologi

Forskerne undersøkte hvordan ullhalsstork (Ciconia episcopus) velger reirplasser i de sterkt menneskepåvirkede landskapene i sentrale Kerala i India. De kombinerte kjente hekkefunn med feltundersøkelser i hekkesesongene 2022 og 2023 og fant 30 aktive reir i fire distrikter. For hvert reir registrerte de hva det var bygget på og hvor nær det lå våtmarker, elver og menneskelig infrastruktur.

Master fungerte som alternative reirplasser

Seksten reir lå i trær, mens 14 lå på kunstige konstruksjoner: 13 på telekommunikasjonsmaster og ett på en kraftmast. Mastene som ble brukt til hekking var betydelig høyere enn reirtrærne, i gjennomsnitt rundt 35 meter mot knapt 20 meter for trærne. Reir i trær lå oftest på sidegreiner, mens reir på master gjerne lå i stabile hjørner eller på flate plattformer nær toppen.

Forfatterne tolker dette som tegn på at høyde og et stabilt underlag er viktige når fuglene velger reirplass. Kunstige konstruksjoner kan dermed gi høye og stabile reirplasser på samme måte som store trær, og gjøre det mulig for ullhalsstork å hekke også i sterkt omformede landskap.

Nær mennesker, men fortsatt knyttet til våtmark

Bruken av master betyr ikke at fuglene har blitt uavhengige av våtmark. Reirene lå i gjennomsnitt 237 meter fra våtmarker eller rismarker, og 22 av de 30 lå innen fem kilometer fra en større elv. Samtidig lå mange reir svært nær veier, bygninger og bosetninger. Forskerne tolker denne kombinasjonen som tegn på stor toleranse for menneskelig aktivitet, samtidig som arten fortsatt er nært knyttet til landskap der våtmarker og jordbruksområder gir god tilgang på mat.

De 30 reirene i denne studien var også flere enn de 10 og 16 reirene som var rapportert i tidligere undersøkelser fra Kerala. Forfatterne understreker likevel at dette ikke i seg selv viser at bestanden har økt. De peker på mer omfattende feltarbeid og flere observasjoner fra fuglekikkere som sannsynlige forklaringer på det høyere antallet. De nevner også at flere individer kan ha begynt å oppholde seg i området året rundt.

At nesten halvparten av reirene lå på menneskeskapt infrastruktur viser artens fleksibilitet, men gjør også hekkingen sårbar for arbeid på mastene. Forfatterne advarer om at ombygging eller vedlikehold under hekkesesongen kan forstyrre hekkingen. De framhever derfor vern av våtmarker og høye trær i jordbrukslandskapet, og anbefaler at vedlikehold av master reguleres i hekkesesongen.

Kilder og bildekreditering

  1. Roshnath, R., Amal, U. K., & Mathew, N. P. (2025). Nest-site selection and adaptability of the Asian Woolly-necked Stork (Ciconia episcopus) in human-dominated landscapes of Kerala, India. Journal of Wildlife Science, Online Early Publication, 1–5. https://doi.org/10.63033/JWLS.DBPL7531Online Early 2 January 2026. Thirty active nests were recorded during the 2022 and 2023 breeding seasons: 16 on trees and 14 on artificial structures, including 13 telecom towers and one electric tower. Open-access article under CC BY 4.0.

Bilde: Afsarnayakkan / Wikimedia Commons — ullhalsstork i flukt ved Kattampally, Kannur, Kerala, India, i 2023. Illustrasjonsfoto fra Kerala. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Ullhalsstork Ciconia episcopus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.