Kjøttmeis ble rundt 5 % lettere over 47 år, og konkurranse tidlig i livet hang sammen med endringen
Kjøttmeis (Parus major) i Wytham Woods ble lettere gjennom 47 år, og nedgangen ser først og fremst ut til å være knyttet til forhold fuglene opplevde tidlig i livet, ikke til at voksne individer mistet vekt mens de ble eldre.
Kroppsmasse påvirker mange sider ved en fugls liv, blant annet energireserver, varmebalanse, bevegelse og overlevelse. Flere ville dyrebestander har vist langsiktige endringer i størrelse eller vekt, ofte omtalt som mulige følger av stigende temperaturer. Det er likevel vanskelig å finne mekanismen. En bestand kan bli lettere fordi enkeltfugler taper vekt gjennom livet, fordi yngre generasjoner starter voksenlivet med lavere vekt, eller fordi sammensetningen av individer i bestanden endrer seg.
David López-Idiáquez og kolleger analyserte 17 785 målinger av voksne og 77 787 målinger av reirunger fra bestanden i Wytham Woods i England fra 1978 til 2024. De skilte mellom endringer som skjedde i enkeltindivider etter hvert som de ble eldre, og forskjeller mellom årskull født i ulike år. Forskerne sammenlignet også kroppsmasse hos voksne og reirunger med temperatur, lokal tetthet av kjøttmeis og blåmeis (Cyanistes caeruleus) og hvor godt hekkingen traff vårtoppen av målerlarver.
Senere årskull gikk inn i voksenlivet med lavere kroppsmasse
Voksen kroppsmasse sank med omtrent 1 gram, eller 5 %, gjennom de 47 studieårene. Forskerne fant at nedgangen på bestandsnivå skyldtes forskjeller mellom årskull: Fugler født i senere år hadde en tendens til å være lettere som voksne. Innenfor hvert årskull gikk mønsteret motsatt vei, ettersom enkeltindividenes vekt stort sett økte med alderen. Også reirungenes vekt sank over tid, omtrent parallelt med utviklingen hos voksne.
Kroppsmassen hos voksne var moderat arvelig, men forskerne fant ingen tegn til at den arvelige genetiske tendensen for kroppsmasse endret seg gjennom studieperioden. Tyngre reirunger hadde gjennom hele perioden større sannsynlighet for senere å rekruttere til hekkebestanden, og denne seleksjonen for høyere reirungevekt ble sterkere over tid. Nedgangen i reirungevekt skjedde dermed til tross for, ikke på grunn av, seleksjon for lettere unger. Massen som reirunge hang også sammen med senere voksenmasse etter at felles genetiske effekter var tatt hensyn til. Sammen med forskjellene mellom årskull støtter dette fenotypisk plastisitet — at miljøforhold endrer den uttrykte egenskapen — framfor en genetisk evolusjonær endring som hovedforklaring på langtidsnedgangen.
Konkurranse tidlig i livet hang sammen med lavere masse hos reirunger og voksne
Høy lokal tetthet av både kjøttmeis og blåmeis tidlig i livet hang sammen med lavere vekt hos reirungene. Virkningen var også synlig senere: Fugler som hadde vokst opp der de to meisartene var mer tallrike, hadde en tendens til å forbli lettere som voksne. Det avgjørende for langtidsforklaringen er at hekkebestandstettheten hos begge artene økte gjennom de 47 studieårene. Det gir en tidsmessig kobling mellom sterkere konkurranse under oppveksten og den langsiktige nedgangen i kroppsmasse. Resultatet peker mot konkurranse om mat eller andre ressurser under oppveksten som en viktig del av langtidsmønsteret.
Oppvarming alene forklarte ikke langtidsnedgangen
Temperatur og avviket mellom hekkingen og larvetoppen var knyttet til kroppsmasse i enkelte analyser, men forklarte ikke selve nedgangen over tid. Studien støtter derfor ikke en enkel forklaring der oppvarming alene gjorde de voksne fuglene lettere. Flere økologiske endringer kan ha virket sammen, og bestandstettheten under oppveksten ser ut til å ha etterlatt et langvarig avtrykk.
Datasettet på 47 år skiller endringer i enkeltindivider fra forskjeller mellom generasjoner, men studien er fortsatt observasjonell. Høyere tetthet tidlig i livet hang sammen med lavere masse hos reirunger og senere voksne; den viser ikke eksperimentelt at konkurranse alene forårsaket langtidsnedgangen.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.