Sonoraørkenen er et variert og mangfoldig landskap som strekker seg over deler av Arizona og California i USA og det nordlige Mexico. Til tross for det tørre miljøet er denne ørkenen full av liv og byr på en unik blanding av kaktuser, røffe fjell og åpne ørkensletter. Det er en av ørkenene i verden med høyest biologisk mangfold, med et imponerende utvalg av planter og dyr som har tilpasset seg de ekstreme forholdene som finnes her. Fra den ikoniske kjempekaktusen til hemmelighetslfulle og sky skapninger som gilaøglen, viser Sonoraørkenen livets variasjon i hver eneste krok.
Besøkende blir ofte fascinert av kontrasten mellom dag og natt her. Under den brennende solen kan ørkenen virke barsk og ugjestmild, men når kvelden senker seg og temperaturen faller, våkner landskapet til liv. Området fylles med lyder fra nattaktive dyr, mens stjernene lyser opp den skyfrie himmelen. Dette er en destinasjon som lokker til seg eventyrere, naturelskere og villmarksentusiaster fra hele verden, og som byr på opplevelser like varierte og minneverdige som dens solfylte horisonter.
Sonoraørkenen er en drømmedestinasjon for alle som ønsker å utforske natur og dyreliv i et ikonisk og unikt økosystem. Den særegne kombinasjonen av majestetiske kjempekaktuser, endeløse ørkensletter og dramatiske fjellformasjoner skaper en surrealistisk atmosfære som ikke finnes noe annet sted. Denne ørkenen er kjent for sitt rike biologiske mangfold og huser alt fra ørkenskilpadder og prærieulver, til fargerike villblomster som blomstrer spektakulært etter den korte regntiden. Her kan man også oppleve eldgamle urfolkskulturer, samt moderne bevaringsarbeid som jobber for å beskytte dette skjøre økosystemet.
For fotografer byr ørkenens lys og farger – spesielt ved soloppgang og solnedgang – på spektakulære naturscener, mens stjernekikkere kan nyte en klar nattehimmel perfekt for å utforske universets hemmeligheter. Fuglekikkere strømmer hit for å få et glimt av sjeldne ørkenfugler, og turgåere kan utforske stier som snor seg gjennom et landskap formet av vind, vann og sol gjennom tusenvis av år.
Kort svar: Går turer og oppleve ørkenens natur og dyreliv.
Langt svar: Det finnes utallige måter å nyte Sonoraørkenen på, avhengig av hva du er interessert i. Fotturer er en av de mest populære aktivitetene, med kjente turområder som Lost Dutchman State Park og Sabino Canyon, som byr på variert terreng og fantastiske utsikter. Guidede turer kan gi deg muligheten til å lære om ørkenens økologi, historie og dyreliv fra lokale eksperter. De som ønsker sjansen å få oppleve det ville dyrelivet, bør besøke steder som Kofa National Wildlife Refuge og Picacho Peak State Park. En tur til Arizona-Sonora Desert Museum, som ligger i ørkenlandskapet rett utenfor Tucson, gir en unik mulighet til å se flere av Sonoranørkenens arter på nært hold i naturlige omgivelser.
For de mer eventyrlystne kan man prøve en nattvandring for å oppleve hvordan ørkenen våkner til liv etter solnedgang. Terrengsykling, offroad-kjøring og hesteridning er også populære aktiviteter i mange deler av ørkenen. Ønsker du en mer beroliggende utflukt, kan du ta en av de mer avsidesliggende og naturskjønne rutene eller finne et rolig sted for litt meditasjon eller en piknik midt i dette unike landskapet.
For den beste opplevelsen bør du besøke Sonoraørkenen i de kjøligere månedene fra oktober til april. I denne perioden er temperaturene behagelige, noe som gjør det lettere å gå på tur og utforske området på dagtid. Ørkenen er spesielt vakker i mars og april, når villblomstene blomstrer i et fargerikt skue etter vinterens regn.
Hvis du besøker ørkenen om sommeren (mai til september), bør du være forberedt på intens varme, med dagtemperaturer som ofte overstiger 40°C. I disse månedene anbefales det å planlegge aktiviteter tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Noen foretrekker monsunperioden i juli og august, når spektakulære tordenvær lyser opp ørkenhimmelen på imponerende vis.
Sonoraørkenen er lett tilgjengelig fra større byer som Phoenix, Tucson og Yuma i Arizona, samt deler av det sørlige California og det nordvestlige Mexico. Phoenix Sky Harbor International Airport (PHX) er en populær inngangsport for reisende som ankommer med fly, mens Tucson International Airport (TUS) er et annet utmerket alternativ.
Hvis du kjører fra nærliggende byer, byr hovedveiene som Interstate 10 og Interstate 8 på ruter gjennom ulike deler av ørkenen. Sørg for å fylle drivstoff og ha med nødvendige forsyninger før du begir deg inn i mer avsidesliggende områder, da bensinstasjoner og butikker kan være begrensede når du kommer dypere inn i ørkenlandskapet. Kart og GPS er essensielle for å navigere både asfalterte veier og grusveier, og det er alltid viktig å ha med rikelig med vann og solbeskyttelse, spesielt i de varmere månedene.
Mine erfaringer fra Sonoraørkenen kommer hovedsakelig fra villmarksområdene utenfor Tucson i det sørlige Arizona. Jeg besøkte aldri Tucson for å utforske naturen her, men for å besøke familien til en amerikansk kjæreste jeg hadde i perioden jeg bodde i Sør-Afrika. Hun og jeg møttes som frivillige i et naturreservat i Sør-Afrika i 2012, og flyttet sammen tilbake dit i 2013 (da jeg begynte forskningen min på leoparder). Vi var sammen frem til jeg avsluttet forskningen min mot slutten av 2014. Vi gikk hver vår vei da jeg flyttet tilbake til Norge, mens hun ble igjen i Tucson. I løpet av tiden vi var sammen, dro jeg til Tucson tre ganger – to ganger om sommeren og én gang om vinteren, rett før jul.
Både hun og familien hennes elsker naturen, og jeg var med dem på mange turer i ørkenen i nærområdet. Jeg husker ikke nøyaktig alle stedene vi besøkte, men jeg vet at vi dro til Catalina State Park og flere områder nær Oro Valley, hvor de bodde, samt Sabino Canyon. Broren hennes tok meg også med på en tur i Madera Canyon, ikke langt fra grensen til Mexico.
Jeg nøt virkelig disse turene i Sonoraørkenen. For meg som nordmann var det noe helt nytt og veldig eksotisk, og jeg husker at jeg ble overrasket over hvor mye liv det var der. Det var en stor mengde ulike planter og vekster tilpasset det tørre klimaet, med kjempekaktusen som en av de mest ikoniske artene. Dyrelivet var også langt rikere enn jeg hadde forestilt meg. Når det gjaldt fugler, fikk jeg se mange nye arter. Svartsilkefugl, kaktusspett, vestblåfugl, spurvefalk, brednebbkolibri og svartbukvaktel, var noen av høydepunktene for meg personlig. Pattedyr var ikke like vanlige å se, men vi så ofte ørkenkaniner, forskjelllige typer jordekorn, en flokk halsbåndnavlesvin om natten i Tucson, et par prærieulver og en sjelden observasjon av grårev, som plutselig dukket opp nær stien en morgen da jeg gikk tur med moren til kjæresten min.
Det finnes mange forskjellige reptiler i Sonoraørkenen, og jeg så flere øgler og et par slanger, men den aller største naturopplevelsen var da vi tilfeldigvis kom over den ekstremt sjeldne gilaøglen under en gåtur i Sabino Canyon. Denne arten er endemisk til Sonoranørkenen og kjent for å være en av få giftige øgler i verden. Den tilbringer mesteparten av livet sitt under bakken og kommer vanligvis bare frem for å spise, finne en partner eller et nytt skjulested. Jeg var utrolig heldig som fikk se en, og verken kjæresten min eller broren hennes, som var med på turen, hadde sett denne arten før (men de kjente godt til den).
Gåturen i Madera Canyon var også en av de mest minneverdige turene jeg gjorde i området. Dette stedet er lenger opp i høyden, noe som gir et kjøligere og mer skogkledd landskap, med særlig mange bartrær. Dyrelivet var også veldig annerledes her, spesielt fuglene, og jeg fikk se arter som gullspett, eikespett, rubinfuglekonge, mexicoskrike, hvitbrystspettmeis, tøylemeis og kalkun. Jeg fikk også sett arizonaekornet her, en art som er endemisk for regionen. Samtidig som jeg besøkte Madera Canyon var dette også leveområdet til en av de få ville jaguarene i USA, noe som var veldig spennende, selv om vi selvfølgelig ikke så den (den ble kun observert av forskere gjennom viltkameraer).
Jeg må avslutte med en av mine personlige favorittdestinasjoner fra mine besøk til Tucson: Arizona-Sonora Desert Museum. Jeg mener at vi dro hit på hver av mine tre besøk. Dette museet føles mer som en dyrepark enn et tradisjonelt museum, der lokale dyrearter vises frem i utendørs innhegninger, og flere fuglearter kan observeres i et større innendørs fuglevoliere. Det som skiller dette stedet fra en vanlig dyrepark, er hvordan det er sømløst konstruert inn i det omkringliggende ørkenlandskapet. Flere av innhegningene er rett og slett inngjerdede områder av naturlig ørken, hvor dyrene kan bevege seg fritt innenfor. Det er også mye mer fokus på læring og bevaring, og man finner informasjon om ørkenens økosystem, samt dets plante- og dyreliv, rundt omkring over hele museet. Man kan også delta på presentasjoner av ulike dyr, særlig reptiler (jeg var på en spennende presentasjon av gilaøglen) og rovfugler, hvor ulike rovfugler flyr fritt rundt på museumsområdet. Jeg tok bildene mine av kaktusvåken under en av disse rovfuglpresentasjonene.
Siden museet ligger i naturlige ørkenomgivelser, finnes det også mange ville arter naturlig i området. Jeg observerte derfor flere ville fuglearter mens jeg gikk rundt på museet, som kaktussmett, hvitvingedue, kaktusspett, kaktusspottefugl, kalkunkondor og flere kolibrier jeg aldri klarte å identifisere. Hvis du noen gang besøker Tucson, kan jeg på det sterkeste anbefale en tur til Arizona-Sonora Desert Museum – det er absolutt verdt et besøk!
