Thanda Private Game Reserve

Thanda Private Game Reserve tilbyr en luksuriøs og engasjerende safariopplevelse som kombinerer observasjoner av ville dyr med en dyp tilknytning til den rike Zulu-kulturen. Det er et av få steder i Sør-Afrika der bevaring og innsats for lokalsamfunn møtes. Besøkende kommer hit for å oppleve de «5 Store» samtidig som de støtter viktige bevaringsprogrammer for truede dyr. Siden Thanda er et privateid reservat får man muligheten til å oppleve dyrelivet på ekstra nært hold, inkludert eksklusiv tilgang til bevaringsarbeidet bak kulissene. Den kulturelle fordypningen i Zulu-tradisjoner og de fantastiske landskapene i KwaZulu-Natal beriker besøket ytterligere.

Kort svar:
Safari etter de 5 store, frivillig arbeid, kulturelle opplevelser, luksuriøs avslapning

Langt svar: Hovedattraksjonen til Thanda er å dra på safari på jakt etter de 5 store. Med erfarne guider kan du utforske den afrikanske villmarken og møte Afrikas mest ikoniske dyreliv. Private safarier gir intime og uforstyrrede møter med dyrene, mens vandresafarier tilbyr en mer engasjerende opplevelse. Reservatet har også kulturelle turer hvor gjester kan lære om Zulu-folket, besøke tradisjonelle hjem og engasjere seg i lokalsamfunnet. For de som ønsker å slappe av, tilbyr Thanda luksuriøse overnattingsmuligheter og spa-behandlinger med utsikt over det omkringliggende landskapet. På kvelden kan du nyte stjernetitting under den klare himmelen eller oppleve en tradisjonell Zulu-fortellerstund rundt et bål.

For de som er spesielt interesserte i å komme tettere på dyrene og bevaringsarbeidet er det mulig å engasjere seg i reservatets program for frivillig arbeid gjennom Ulwazi Research & Volunteer Programme. Her får du oppleve bevaringsarbeid på nært hold, fra å sette radiohalsbånd på elefanter til å overvåke geparder. Som frivillig bor man ikke på Thandas eksklusive luksuscamper eller lodger, men på Intibane Research & Training Centre, som også er av meget god standard. Som frivillig betaler du mindre for å bli lenger, og får dermed oppleve mer. Som en som har opplevd Thanda både som frivillig og som tradisjonell safarigjest på reservatets luksuscamp, vil jeg uten tvil selv anbefale frivillig arbeid!

Den beste tiden å besøke Thanda Private Game Reserve er nok i de tørre vintermånedene (mai til september). I denne perioden er vegetasjonen mindre tett, noe som gjør det lettere å få øye på dyrelivet, samt at dyrene ofte samler seg rundt vannhull. Temperaturen er også mildere, noe som gir behagelige forhold på safariturene. Regntiden (november til mars) gir frodigere grøntområder, men dyrelivet kan være mer spredt på grunn av den økte vannmengden og vil være vanskeligere å se i tettere vegetasjon. Oktober, som markerer slutten av tørkeperioden og begynnelsen av regntiden, er en personlig favorittmåned for meg, da det første regnet gjør reservatet grønnere, men vegetasjonen forblir fortsatt mindre tett.

Thanda Private Game Reserve ligger rett ved siden av motorveien N2, omtrent 3 timers kjøretur fra Durban. Avkjørselen til reservatet ligger på venstre side av motorveien. Besøkende kan fly til King Shaka internasjonale lufthavn i Durban og deretter enten kjøre selv eller arrangere privat transport til reservatet. For en mer luksuriøs opplevelse kan det ordnes charterfly direkte til reservatets flystripe. Det anbefales å fylle drivstoff og skaffe forsyninger i nærliggende tettsteder, som Hluhluwe rett sør for Thanda, før du drar til reservatet, da det er begrenset med slike tjenester i området.

Reservatet ligger også omtrent en time og 15 minutters kjøretur nord for den lille turistbyen St. Lucia, som jeg alltid anbefaler å bruke som base når du utforsker naturen og dyrelivet i KwaZulu-Natal.

Thanda Private Game Reserve var mitt første møte med ville dyr i Sør-Afrika og min andre erfaring med afrikansk dyreliv, etter å ha gjort feltarbeid for mastergraden min i Serengeti i Tanzania et par år tidligere. Jeg kom til Thanda i september 2012 for å være frivillig på et forskningsprosjekt i 12 uker. Jeg jobbet og sparte penger i seks måneder for å komme hit, da jeg hadde lengtet etter å vende tilbake til den afrikanske villmarken etter opplevelsen min i Serengeti.

Frivillig arbeid i Thanda (med African Impact)
Opplevelsen som frivillig var nok litt annerledes for meg enn den er nå, vil jeg tro, siden selskapet jeg var frivillig gjennom, African Impact, ikke lenger holder til i reservatet. Wildlife Act, en annen bevarings- og forskningsorientert frivillig organisasjon, var også aktiv i Thanda på den tiden, men er heller ikke lenger der. Jeg hadde på forhånd meldt meg på et program for å jobbe med de store rovdyrene i reservatet, særlig løver og geparder, i tillegg til noe arbeid med leopard og afrikansk villhund (villhunder er ikke lenger til stede i Thanda). Da jeg kom dit, ble vi samlet sammen til én stor forskningsgruppe. Uansett hvilket program vi hadde meldt oss på på forhånd, måtte vi alle jobbe med de samme artene, noe som betydde at jeg også måtte jobbe med elefanter, og av og til neshorn. Det plaget meg ikke nevneverdig, da jeg fikk arbeidet mye med de store kattene.

Jeg tror vi var rundt 12 personer i forskningsprogrammet, hvor noen bare ble i 2 uker, noen i 4 uker, og noen, som meg, over en enda lengre periode. Opptil 12 uker var maksimalt (på grunn av 90-dagers turistvisum), men en av jentene (fra Nederland) ble så lenge som 16 uker (hvis jeg husker riktig). Hele opplegget var, for meg, helt utrolig! Vi ble først opplært av de ansatte, så vel som de frivillige som hadde vært der i noen uker allerede. Og vi satte i gang med arbeidet med dyrene nesten umiddelbart. Så, hva gjorde vi?

Hva vi gjorde
Vi hadde to hovedfokusområder mens vi kjørte rundt i reservatet: Det første, som jeg var mest aktiv i selv, var å observere og dokumentere løveatferd. Dette var en del av et større forskningsprosjekt som undersøkte atferdsforskjeller mellom helt ville løver (som de i Thanda) og løver som var oppdrettet i fangenskap og senere sluppet fri (som holdt til i Antelope Park i Zimbabwe – også drevet av African Impact). Det andre fokusområdet var å observere og dokumentere elefantatferd. Mens vi lette etter løver og elefanter (vi hadde stort sett en av de to som mål for hver kjøretur), lette vi også aktivt etter geparder og neshorn (og selvfølgelig leoparder, men det var alltid ren flaks). Utover kjøring på jakt etter dyr, gjorde vi også mye praktisk bevaringsarbeid i reservatet, som å fjerne fremmede og invasive plantearter, lage bomaer for dyr som kom fra andre reservater, og av og til delta i fangst og relokalisering av afrikanske villhunder (som ofte rømte fra reservatet – noe som er grunnen til at arten ikke lenger er der).

Selv fikk jeg en spesifikk oppgave ganske tidlig, siden jeg hadde meldt meg på rovdyrprogrammet, og det var å lære å identifisere og bestemme kjønnet på fire små løveunger som hadde blitt født kort tid før jeg kom dit, samt å få gode bilder av dem til ID-formål. Jeg lærte først hvordan man skiller løver fra hverandre (som man gjør ved å se på værhårene deres), og med kameraet til hjelp, klarte jeg raskt å skille og identifisere de fire små ungene. Jeg var den eneste, under hele oppholdet mitt (tror jeg), som kunne skille de fire fra hverandre med sikkerhet. De var 3 små jenter og en liten gutt.

Løvene i Thanda (2012)
De fire løveungene jeg jobbet med ble født i flokken vi kalte North Pride, en av bare to løveflokker i reservatet, der den andre ble kalt South Pride. Alle løvene i North Pride hadde navn som begynte med bokstaven N, og alle i South Pride hadde navn som begynte med S. Løvene i North Pride var ikke sky og sjelden vanskelige å finne, mens løvene i South Pride derimot, var veldig sky og ble sjelden sett av oss. Lederen av North Pride var løvinnen Narnia. Hun hadde en eldre datter, Nala, fra et tidligere kull, og to døtre og en sønn fra et senere kull (Naomi, Nikita og Nibbles). De fire små løveungene var Nalas unger, noe som gjorde Narnia til bestemoren deres. Vi fikk aldri navngi disse små (det var forbeholdt turister på luksuslodgen).

Det var bare en dominant hannløve i reservatet på den tiden: Mufasa. Han var far til Nalas fire unger, men var ikke en del av noen flokk. Vi fant ham ofte alene, men mot slutten av oppholdet mitt prøvde han aktivt å pare seg med en av hunnene i South Pride (Sahara – mener jeg å huske), og ble stort sett funnet sammen med dem. Sahara var lederen i South Pride. Som Narnia, hadde hun en eldre datter fra et tidligere kull, kalt Savannah, som også hadde et par unger (yngre enn Nalas, men disse så jeg aldri, om jeg husker riktig). Sahara hadde en datter til, Sierra, samt to sønner, Simba og Shaka. Alle disse tre var «tenåringer» fra samme kull.

North Pride var så vant til oss at vi kunne kjøre helt opp til dem, og de oppførte seg som om vi ikke var der. De lekte ofte rundt oss, og noen ganger gikk de helt opp til og ved siden av bilene våre, hvor vi satt helt åpent (uten tak eller barrierer mellom oss og dem). En gang lekte Naomi med et av sine søsken (hun var nesten fullvoksen), og hun løp rundt i området der vi stod parkert. Plutselig løp hun mot bilen jeg satt i, og da hun kom rett opp ved siden av den, så hun rett opp på meg. Det var ikke mye mer enn en meter mellom oss, og jeg trodde hun skulle hoppe opp mot meg, men hun bare stoppet, stirret på meg, før hun løp videre. Det er et øyeblikk jeg aldri vil glemme.

Elefantene i Thanda (2012)
Jeg husker ikke elefantene like godt som løvene, men det var en stor familieflokk i reservatet som vi fant ganske ofte, hvor matriarken, lederen deres, var uten støttenner (så hun var lett å identifisere). Det var ofte store hannelefanter som fulgte flokken, og den største og eldste var Thulani (som betyr «den rolige»). Han var en snill kjempe og alltid en glede å komme over. Han hadde imidlertid en ond tvilling, Mpatha. Mpatha var nesten identisk med Thulani og omtrent like stor, men han hadde en lengre hale. Han ble også sjelden sett sammen med andre elefanter. Mpatha var veldig aggressiv og jaget biler når de kom for nær. Vi fikk også høre at Mpatha hadde drept en person på et tidspunkt tidligere. Vi var alle redde for ham, og til og med guidene og de ansatte prøvde å unngå ham for enhver pris. Vi så heldigvis ikke mye til ham, men vi nøt den større flokken når vi kom over dem, og en gang fant vi dem med en nyfødt baby, noe som var en veldig fin opplevelse.

Min interesse for dyrefotografering startet her
Jeg hadde kjøpt mitt første speilreflekskamera før jeg kom til Thanda (en Canon 600D, med en 250 mm zoomlinse), i håp om å fange noen gode bilder av dyrelivet. Jeg ble raskt veldig ivirig på å fotografere alle dyrene, spesielt alle de store kattene, men det som virkelig fikk meg hekta var nærværet av en hel gjeng med mer erfarne fotografer. African Impact hadde også et naturfotografiprogram som en del av frivillighetstilbudene sine, og spirende naturfotografer kom hit for å lære og fotografere afrikanske dyr og natur i et program som varte i 4 uker. Vi ble også veldig godt kjent med dem, da vi alle bodde sammen på Intibane Lodge. Jeg ble ofte med på deres foto- og redigeringsøkter for å lære mer og få inspirasjon. Jeg klarte til og med å få tak i Lightroom (et bildebehandlingsprogram), da de alle fikk det gratis fra en av kursholderne. På slutten av oppholdet følte jeg meg nesten like mye som en del av fotogruppen som forskningsgruppen. Den eneste forskjellen var at de kjørte i en annen bil enn oss forskere.

Menneskene jeg møtte
Det som sannsynligvis gjorde hele oppholdet i Thanda så magisk var alle menneskene jeg møtte der. Likesinnede mennesker fra hele verden, i alle aldre, som nøt den afrikanske villmarken sammen. Etter mange år med å føle at jeg ikke helt passet inn med de fleste, fant jeg endelig min plass her. Selv om jeg knapt kommuniserer med noen av dem nå, 12 år senere, regner jeg fortsatt mange av dem som venner for livet. Vi hadde det mye artig sammen!

Jeg fikk også min aller første kjæreste i Thanda, en ung amerikansk jente, som kom rett fra videregående. Vi forelsket oss begge i Sør-Afrika (og hverandre), og flyttet sammen tilbake dit året etter (hun hjalp meg med leopardprosjektet mitt). Vi hadde det veldig fint sammen, og hun hjalp meg med å få mer selvtillit og vokse som person. Det ble imidlertid tydelig at det aldri var ment å vare, og vi gikk fra hverandre etter et par år. Jeg vil alltid være takknemlig for tiden vi hadde sammen og for tiden jeg fikk tilbringe med hennes fantastiske familie i Amerika.

Noen utvalgte minner som frivillig i Thanda

1. Løvejakt
En gang kom vi over North Pride en kveld de skulle jakte, og vi fulgte dem fra de lå og slappet av i gresset helt til de hadde fanget og drept en gnu ikke langt fra veien. Å se hvordan de jobbet sammen og hva hver løve gjorde under jakten var en utrolig opplevelse, spesielt fordi vi kjente hver løve så godt.

Her er en video av opplevelsen (legg merke til at det er Nala som jager gnuene ned til resten av flokken):
https://youtu.be/14sR_TuX0Rc

2. Leoparder som parer seg
Under en nattsafari kom vi over et par leoparder som parret seg. Dette var en av de mest spennende og utrolige naturopplevelsene jeg noen gang har hatt. Det var på grunn av denne opplevelsen at jeg falt pladask for leoparder og bestemte meg for å forske på dem, noe som førte til at jeg kom tilbake til Sør-Afrika året etter og startet arbeidet mitt på leoparder i Tembe Elephant Park og Ndumo Game Reserve.

Her er en video av det:
https://youtu.be/vjveCW5CWkw

3. Gepardbrødre
Hvis vi hadde en litt treg morgen og ikke fant mye med tanke på dyreliv, hadde vi nesten alltid et par late gepardbrødre til å muntre oss opp. Disse to brødrene holdt alltid sammen, og de likte å henge ved det nordlige grensegjerdet til reservatet (vi tror de var interessert i en hunngepard i reservatet på den andre siden). Vi kjørte ofte opp til området hvor de likte å være, og vi fant dem som regel bare liggende i gresset, uten å gjøre så mye.

Her er en video av dem hvor de slapper av:
https://youtu.be/guIYJ9Hn-iY

4. Fangst og relokalisering av en afrikansk villhund
De afrikanske villhundene elsket å rømme fra Thanda (som er litt for lite for en slik art som beveger seg mye). På grunn av dette måtte de fanges og flyttes ganske ofte. Wildlife Act gjorde mesteparten av arbeidet med villhundene, men en gang trengte de også hjelp fra oss. De hadde fanget nesten hele flokken, som var i en boma og ventet på å slippes fri igjen, men alfahannen i flokken, Sky, hadde sluppet unna. Så vi måtte samarbeide for å prøve å fange ham. Vi dro til en avsidesliggende del av reservatet der han sist ble sett, og lokket ham inn med åte og lydopptak. Han dukket til slutt opp, og veterinæren bedøvet ham med en bedøvelsespil for å få ham til å sovne. Vi la ham deretter i baksetet på bilen, hvor vi satt, og vi hadde ham bokstavelig talt liggende ved føttene våre. Det var litt av en opplevelse, og ja, afrikanske villhunder stinker! En del av deres sosiale atferd er å rulle rundt i egen avføring, noe som gjør dem ganske illeluktende.

Her er en video av bedøvelsen av Sky:
https://youtu.be/jiyIViDLXT0

Et opphold på Thandas luksuscamp
Omtrent 18 måneder etter oppholdet mitt som frivillig i Thanda, mens jeg var dypt inne i leopardforskningen min i Tembe og Ndumo, kom søsteren min og hennes daværende kjæreste for å besøke oss. Hun ønsket å oppleve en litt dyrere og mer eksklusiv safariopplevelse (vi tok dem stort sett rundt til de fleste parkene på budsjett), og vi bestemte oss for å prøve den mer kostbare siden av Thanda for et par netter. Det var litt rart å oppleve Thanda fra denne siden, og overnattingen, maten og alt annet var veldig eksklusivt og luksuriøst. For prisen følte jeg at det ikke var verdt det i det hele tatt sammenlignet med hvor mye tid vi kunne tilbringe som frivillige for samme beløp. Jeg syntes også at våre turer som frivillige var mer spennende og meningsfulle. Vi kom over Narnia og Nala, samt gepardbrødrene, men så ikke noen av ungene til Nala (som ville vært voksne nå) eller løvene fra South Pride. Vi så imidlertid en helt ny hannløve, som var veldig vakker (som kan sees på det første bildet øverst på siden).

Noen avsluttende ord
Å bestemme meg for å være frivillig i Thanda er sannsynligvis den beste avgjørelsen jeg har tatt så langt i livet! Det ble starten på så mange spennende retninger og eventyr, og jeg fant endelig ut hvem jeg var og hva jeg ønsket å få ut av livet. Hvis du noen gang får sjansen til å være frivillig på dette stedet, så bare gjør det! Selv om frivillighetsprogrammet har endret seg, og verken African Impact eller Wildlife Act er til stede lenger, tipper jeg at det nåværende programmet er flott. Frivillige bor fortsatt på Intibane Lodge, og etter bildene av stedet å dømme ser det ut til å være enda finere der nå. Jeg har en ordentlig trang til å dra tilbake dit og oppleve alt på nytt. Jeg vil sannsynligvis ikke gjøre det, da jeg føler det er et lukket kapittel i livet mitt, men det var definitivt et av de viktigste!