Jeg besøkte Ystad kommune i fem dager midt på sommeren i 2024. Det var en familieferie, men jeg hadde med meg fotoutstyret mitt og fikk muligheten til å utforske noen av de mest kjente naturområdene i kommunen. Vi bodde i et hus leid gjennom Airbnb, et godt stykke øst for Ystad by, mellom småbyene Ingelstorp og Löderup. Området var flatt og åpent, med åkre i alle retninger – et virkelig vakkert landskap.
Jeg hadde gjort litt research på de beste stedene for fugletitting før jeg kom hit, samt hvor jeg kunne finne arter jeg sjelden ser hjemme i Norge. Ystad, som ligger i Sveriges sørspiss, har arter som enten er svært sjeldne eller helt fraværende i Norge. Jeg hadde en liste over arter jeg håpet å se, basert på det jeg hadde lest og fått tips om. Øverst på listen min sto rødglente og gråstrupedykker (som er Ystads kommunefugl). Videre håpet jeg å få se kornkråker (som finnes i Norge, men er svært lokalisert), fasaner, sørhare og markpiplerke.
Det tok ikke lang tid før jeg fikk øye på min første rødglente, som er vanlig over hele Ystad, spesielt over de åpne jordene. De er lite sky og kan komme svært nær mens de svever over landskapet. I løpet av oppholdet fikk jeg mange bilder av rødglenter i flukt, men jeg så dem sjelden sittende eller på bakken. Jeg fikk også sett min første fasan ganske tidlig, da de holdt til på jordene rundt huset der vi bodde. De var mest aktive tidlig om morgenen og sent på kvelden, noe som gjorde lysforholdene utfordrende, men jeg klarte likevel å få noen bilder.
Det første stedet jeg besøkte spesifikt for fuglefotografering var Dag Hammarskjölds Park, rett nord for Ystad by. Fordi jeg dro dit veldig tidlig om morgenen, fikk jeg også noen fine observasjoner på kjøreturen dit, inkludert mine første brukbare bilder av sørhare, et par fasaner, et rådyr og en flokk kornkråker inne i selve Ystad by. Da jeg kom til parken, ble jeg møtt av en hagesanger som sang rett ved inngangen. Det var en vakker og stemningsfull liten park, og jeg fikk sett en del fugler her. Det var spesielt mange tornsangere, samt gransangerne, løvsangerne og andre vanlige arter. Høydepunktene var et par nattergaler og en overraskende bra observasjon (og et OK bilde) av en gjøk som satt på en død grein. Gjøker er meget sky og vanskelige å fotografere, så jeg var veldig fornøyd med den.
Jeg hadde lest at noen av de små innsjøene i nærheten av parken kunne huse gråstrupedykkeren, en fugl som er ekstremt sjelden i Norge. Jeg dro ut for å lete etter den, men i stedet fant jeg en koloni av hettemåker, samt noen gråhegrer, stokkender og storskarver i nærheten. Jeg ønsket ikke å forstyrre måkene, som er lokalt sterkt truet, så jeg trakk meg tilbake før de la merke til meg.
Kveldene tilbrakte jeg med å gå tur i området rundt huset vi leide, noe som ga meg mange fine observasjoner. Rødglenter og fasaner var ofte i nærheten, men jeg fikk også sett et par sivhauker, en musvåk og en tårnfalk – alle innenfor noen hundre meters avstand fra huset. Andre arter jeg fikk se var møller, stær, tyrkerdue, rødstjert, stillits, tornirisk, gulerle, og endelig fikk jeg tatt bilde av en av mine favorittsangere, myrsangeren (en utrolig dyktig imitator!).
På min tredje dag dro jeg til Fyledalen, som ligger i den nordlige enden av Ystad kommune. Den tidlige morgenturen dit (rundt kl. 4-5) ga meg flere gode observasjoner av harer, fasaner, kornkråker og rådyr. Å kjøre inn i Fyledalen var en opplevelse i seg selv. Kjøreturen dit går gjennom flate, åpne jorder i flere kilometer, før du plutselig kommer til en skog. Veien går så nedover gjennom denne skogen, og på den andre siden åpner det seg plutselig en stor dal. Da har man ankommet Fyledalen. En elv slynger seg gjennom dalbunnen omgitt av enger, mens tette skoger vokser på begge sider. Denne morgenen lå det tåke over elven, som ble truffet av de første solstrålene. Det var en virkelig vakker scene. I enden av veien er det en parkeringsplass, og det er flere turstier å velge mellom herfra.
Jeg hadde sett på kartet og visste hvor jeg ville gå. Det lå et vann på den andre siden av skogen som var kjent for å huse gråstrupedykker. På vei dit gikk jeg først langs elven (hvor det finnes isfugl, men jeg så ingen). I engene gikk rådyr, og da jeg kom inn i skogen fikk jeg mine første observasjoner av dåhjort. Skogsturen var fantastisk og føltes veldig annerledes enn skogene hjemme i Norge. Trærne var enorme, og skogbunnen var vidåpen. Jeg så ikke så mange fugler her, da de fleste holdt seg høyt oppe i trekronene, men jeg fikk flere observasjoner av dåhjort, og et par harer som hoppet rundt.
Da jeg kom ut på en stor lysning, fikk jeg plutselig øye på en vepsevåk som fløy over og inn i skogen! Dette er en svært sjelden rovfugl, og en jeg aldri hadde klart å få gode bilder av før. Jeg fulgte stien i retningen den fløy, i håp om å få sett den igjen. Plutselig kom den ut av skogen igjen, men denne gangen fløy den i min retning – og mye nærmere! Jeg fikk tatt noen bilder idet den passerte. Dette var et skikkelig høydepunkt, og alene verdt turen opp hit!
På den andre siden av skogen nådde jeg etter hvert et kryss. Jeg så på kartet at vannet jeg ønsket meg til var et sted foran meg, men det var ingen stier som ledet dit. Da fikk jeg heller lage min egen sti gjennom vegetasjonen, og brukte Google Maps til å sikre at jeg gikk i riktig retning. Til slutt nådde jeg vannet jeg lette etter, og det aller første jeg så var et par gråstrupedykkere! De var veldig nær land, men ble skremt av min tilstedeværelse før jeg rakk å ta gode bilder. Jeg tilbrakte mange timer ved innsjøen i håp om at de ville komme nærmere igjen, men det skjedde aldri. Jeg så også storskarv, gråhegre, sangsvane, grågås, kvinand, toppdykker og dvergdykker. En fiskeørn sirklet over vannet flere ganger, og i skogkanten sang et par nattergaler. Jeg håpet også på gode bilder av dvergdykker, som jeg har sett ofte i både Sør-Afrika og India, men aldri klart å få gode bilder av. Jeg var veldig nærme denne gangen, men det gode dvergdykker-bildet lar fortsatt vente på seg.
Da jeg til slutt ga opp å vente på at gråstrupedykkerne skulle komme innenfor rekkevidde, begynte jeg den lange turen tilbake til bilen. På vei tilbake kom jeg veldig nær en sørhare som ikke virket særlig sky eller redd, og jeg fikk noen virkelig fine bilder. Jeg håpet også å se vepsevåken igjen ved lysningen, men denne gangen var det en musvåk som sirklet over området i stedet. Ikke helt det samme, men fortsatt en kul fugl å se. Alt i alt var det en fantastisk dag, og jeg vil virkelig anbefale alle som besøker Ystad å ta turen til Fyledalen for en annerledes naturopplevelse og en flott skogstur – og det er et must for enhver fugleinteressert!
Min siste fugletur i Ystad gikk til Sandhammaren ved kysten. Det var en vindfull og kjølig morgen med litt regn i lufta. Jeg håpet å finne markpiplerke, som kun finnes i denne delen av Sverige. Basert på hva jeg hadde lest, skulle det være mange av dem i sanddynene. Dessverre så jeg bare én markpiplerke fly raskt forbi, og jeg fikk ingen bilder. Etter en stund prøvde jeg lykken videre vestover langs kysten ved Hammars Backar, men fikk ikke sett mye der heller – bortsett fra en flokk sandsvaler, som alltid er flott å se (men vanskelige å fotografere).
Dermed var oppholdet mitt i Ystad over. Det var en flott tur, både for fugletitting og fotografering, og jeg kom hjem med bilder av flere nye arter. Selv om jeg ikke fikk de perfekte bildene av gråstrupedykker eller markpiplerke, fikk jeg mange andre flotte observasjoner, og jeg dro hjem fornøyd. Det er fortsatt steder å utforske og arter å finne i Ystad, og landskapet er vakkert – så sjansen er stor for at jeg kommer tilbake!
